Klimaforskning: Den politiske dimensjonen er også viktig

På tross av usikkerheten som kjennetegner vitenskapelig kunnskap om klimaendring, er det en økende konsensus blant forskere og politikere om nødvendigheten til å implementere ambisiøse tiltak for å redusere CO2 utslipp. Klimatiltak er basert på et mål om å stabilisere utslipp omkring 450-550ppm CO2e, tilsvarende en begrensning av global oppvarming rundt 2 grader. Suksessen av slike tiltak er avhengige av en ny global avtale (en post-Kyoto avtale etter 2012). Uavhengig av internasjonale forhandlinger har Norge forpliktet seg gjennom klimaforliket, til å kutte utslipp med 30 prosent av 1990-nivået innen 2020. I tillegg er hovedmålsetningen et karbonnøytralt Norge innen 2030. Likevel, siden Kyoto protokollen ble undertegnet i 1997, har veldig lite skjedd når det gjelder utslippsreduksjon hjemme.

En grunn til dette, er at vitenskapelig kunnskap ikke erstatter politikken. Policy endringer foregår innenfor det politiske landskapet. Beslutningstakere kan ikke igangsette ambisiøse reformer uten politisk støtte hos velgere. Innenfor den økonomiske litteraturen er begrepet ”politisk akseptabilitet” dukket opp i de siste årene. Det å ta hensyn til politisk akseptabilitet innebærer å designe policy verktøy som muliggjør å kombinere ulike policy-målsetninger knyttet til miljøeffektivitet, kostnadsnivå, fordelingseffekt, eller implementeringsgjennomførbarhet. Forskningen om klimapolitikk er kort sagt for mye opptatt av teknologiske og tekniske problemer og for lite opptatt av politikk. Man vet lite om hvordan det står til med opinionen når det gjelder klimapolitikken. Hvordan oppfattes klimaproblemet i befolkningen? Hvor godt informert er opinionen om klimaendring og om klimapolitiske løsninger? Hvilke løsninger og tiltak får støtte i deler av opinionen og hvilke sider ved klimapolitikken er uakseptable? Mens opinionsundersøkelser om klimaendring har blitt regelmessig gjennomført i USA de siste 20 årene og mer nylig i EU, finnes det ikke noen omfattende opinionsstudier i Norge. Det er kanskje på tide å sette klimapolitikken på klimaforskningsagendaen!