Er Internetts demokratiseringseffekt en myte?

Jeg har lest boka The myth of digital democracy skrevet av Matthew Hindman med en viss irritasjon. Antagelig fordi den er et typisk eksempel av det jeg kaller myteforskning, denne forskningen som har som formål å avkrefte de mytene som vi, vanlige dødelige, holder som sannheter. Min irritasjon er også mer faglig og rasjonelt begrunnet. Boka har gode innsikter og analyser, men antageligvis mister det viktigste når det gjelder Internetts demokratiserings effekter, nemlig nettverkseffekter.

Myten som boka forsøker å avkrefte er at Internett bidrar til å demokratisere politikken. Den begynner med å presisere hva demokratisering betyr og merker, en passant, at demokratisering er for ofte et synonym for positivt eller ønskelig, det som gjør at begrepet blir tømt for mening. En mer presis definisjon (ikke normativ, men deskriptiv) er foreslått. Demokratisering betyr en omfordeling av politiskinnflytelse, en utvidelse av den offentlige debatten. Den resulteres i en økning av medborgernes politiske deltakelse i politiske aktiviteter på bekostning av de tradisjonelle politiske elitene.

Poenget er at alle har en mulighet, med lave kostnader, til å utrykke seg i det offentlige rommet og til å publisere sine politiske meninger. Dette burde fremme ulike former for deltakerdemokrati og for deliberasjon. Gjennom blogging kan de fleste ha en stemme i den offentlige debatten. So far so good! Kritikerne av denne demokratiseringstesen, som for eksempel Cass Sunstein, har understrekket at filtrerings- og seleksjonsmekanismer som er innbygget i Webløsninger vil undergrave og fragmentere demokratiet samt den offentlige debatten. Robert Putrnam frykter til og med at Internett vil generere et cyberapartheid og en cyberbalkanisering. Andre forskere som Markus Prior har funnet empiriske beviser som tyder på at Internett forsterker eksisterende ulikheter når det gjelder politisk engasjement: de politiske engasjerte er enda mer engasjerte.

Bokens tese er at Internett generer nye former for online ekskluderingsmekanismer som er annerledes enn de som fungerer offline. Internetts infrastruktur, og særlig måten søkemotorer fungerer på, fører til en annen form for filtrering og hierarkisering som kommer til gode til den nye politiske eliten, men ikke endrer vanlige medborgernes innflytelsesmuligheter. Måten søkemotorene rangerer websider og blogger på (på basis av antall hyperlinker som peker mot en webside) fører til en logikk hvor vinneren tar alt. Webens struktur innebærer at få stjernesider har mange leserne mens de fleste andre forblir anonyme. På Internett som i det virkelige livet er det bare elitene som blir hørt og som har innflytelse.

Alt dette her ser overbevissende ut, og hvorfor blir jeg irritert da? Jo, det som er irriterende er at Hindman ikke ser ut til å forstå at Internett endrer medienes logikk. Han forsetter å resonere som om Internett fungerte på den samme måten som massemediene fungerer (TV, aviser, osv.) og måler innflytelsen på basis av størrelsen på audiens. Internett er et nettverksbasert medium og det gjør en stor forskjell. Det spiller ikke så stor rolle hvor mange leser har min blogg så lenge jeg når beslutningstakere eller så lenge mine ideer og buskap formidles videre i nettverket. Det samme gjelder for Twitter eller Facebook. En ting er hvor mange followers eller venner jeg har; en annen ting er hvor innflytelsesrikt er mitt nettverk. Innflytelse er ikke nødvendigvis proporsjonell med audiensen eller rankingen gjennom søkemotorer. Det at motebloggerne har en stor audiens betyr ikke nødvendigvis at de har stor politisk innflytelse.

En annen dimensjon som Hindman overser er interaksjonen mellom Internett og massemedier. I mange tilfeller er massemediene en forsterker av debatter og meninger som har utviklet seg og vært en stund på sosiale medier og i bloggene. Temaene som fanger opp Twitterenes oppmerksomhet har en stor sannsynlighet til å bli omtalt i aviser og på TV. Så alt betraktet, ja det finnes et digitalt hierarki og alle stemmer er ikke likestilte i den digitale verden, men antall followers forteller ikke alt om hvor stor politisk innflytelse har din stemme. Det avhenger av ditt nettverk. Ikke bare hvor stort ditt nettverk er, men først og fremst hvor godt koblet du er og hvem du er koblet til.