Bok lansering seminar på Institutt for samfunnsforskning 14 mars 2013

Slides fra forfatternes presentasjoner til boklanserings seminar på Institutt for samfunnsforskning 14 mars 2013 av boken:  Liker- Liker ikke. Sosiale medier og samfunnsengasjement kan lastes ned der

Sosiale medier: en demokratisert offentlighet?

Bernard Enjolras, forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning. 

Kari Steen-Johnsen, forsker, Institutt for samfunnsforskning 

Rune Karlsen, forsker,  Instituttfor samfunnsforskning. 

Dag Wollebæk, forsker, Instituttfor samfunnsforskning

Kronikken er publiser på Ytring.no

Sosiale medier har ofte blitt omtalt som en trussel for demokratiet og det opplyste  offentlige ordskiftet. Vår forskning viser derimot at sosiale medier har en demokratiseringseffekt. Flere deltar enn før, på tvers av økonomiske og utdanningsmessige skiller. Nye eliter med  høy aktivitet og brede nettverk supplerer den etablerte eliten. Sosiale medier skaper ikke isolerte «ekkokammere» hvor debatter foregår bare blant likesinnede. Mulighetene for ”samarbeidsdemokrati” - som et komplement til den offentlige deliberasjonen - har blitt utvidet. 

  

Bredere deltagelse

Gjør den nye digitale offentligheten det det mulig for nye grupper å delta i offentlig debatt?Dette er et av hovedspørsmålene vi tar for oss i en ny bok om sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet  i Norge. Her viser vi at brede grupper virkelig benytter seg av muligheten til å uttrykke seg. Og debatten rekrutterer bredt, på tvers av skiller knyttet til utdanning og økonomi. Facebook er den viktigste enkeltplattformen for debatt på nett i Norge. Så mange som 22 prosent av de som ble intervjuet diskuterte politikk og samfunn på Facebook. Ungdom er overrepresentert når det gjelder debatter på nettet, på tvers av ulike medieplattformer, men spesielt på Facebook, Twitter og i diskusjonsfora. Ungdom har også nøkkelroller som trådstartere – de legger i større grad enn andre ut nyheter, bilder og lenker om politikk- og samfunnsspørsmål.  Dermed har de innflytelse når det gjelder å forme debattene og å spre informasjon.

Debatten på nett – bedre enn sitt rykte

Samtidig er et ofte stilt spørsmål hvorvidt bredere deltakelse i samfunnsdebatten representerer en forringelse av debattens kvalitet. I vår undersøkelse har vi sett på om debattlandskapet framsto som politisk polarisert, og om vi fant sterke innslag av ekstreme posisjoner. Det overordnede inntrykket som tegnes i våre data, er at det nye debattlandskapet i sosiale medier i mindre grad er polarisert enn det som vanligvis antas, og det er heller ikke generelt preget av såkalte ekkokamre: folk diskuterer på tvers av politiske oppfatninger. Dersom man skal peke på et politisk tyngdepunkt, ligger det på det venstreorienterte, innvandringsliberale og verdiliberale. Det er få tegn som tyder på at deltakerne opplever diskusjonsformen som sårende eller støtende. 

Tvetydig relevans for politikken

Men får det som foregår på nettet politiske konsekvenser? Våre analyser antyder at samfunnsdebatten som foregår på sosiale medier er politisk relevant, og at den bidrar til å utvide den offentlige diskursen. Mange av de som har deltatt i Facebook-aksjoner mener at Facebook har hatt en betydning, både for å skape oppmerksomhet om en sak, og for å påvirke utfallet av den. Vi finner også koblinger mellom debatt i sosiale medier og partipolitikken gjennom  opinionsledere, som både følger den etablerte partipolitikken, er aktive debattanter og har brede nettverk. Likevel, samfunnsdebatten på nett førerogså med seg negative utviklingstrekk. Det er tegn til en frakobling fra partipolitikken hos noen av de mest ivrige nettdebattantene. Disse har lavere tillit til samfunnets institusjoner enn andre grupper, og det gjelder  særlig de som diskuterer integrerings- og inkluderingspolitikk. Hos ungdom ser vi også at en økning i bruken sosiale medier over tid har  en negativ effekt på generalisert sosial tillit, det vil si tilliten til folk flest. Slik tillit kan ses som en forutsetning for samfunnsdeltakelse.

Makt i den nye offentligheten

Sosiale medier endrer maktforhold i offentligheten.  Parallelt med en utjevning og bredere tilgang for flere ser vi også dannelsen av nye eliter med høy aktivitet og brede nettverk, som antageligvis preger diskusjonene i høy grad. Denne eliten er likevel ikke den samme som den økonomiske og utdanningsmessige eliten. På denne måten utvider sosiale medier kretsen av de som kan få makt over det offentlige ordskiftet. Utviklingen er likevel tvetydig. Selv om sosiale medier utvider tilgangen til å delta i debatt, er det også slik at de som bruker Facebook til rent tidsfordriv, er de med lav utdannelse og lav inntekt.  Dette understreker et viktig poeng, nemlig at sosiale medier ikke bare er én ting, og bruken, vil ha betydning for hvilken effekt de sosiale mediene har, både for omformingen av offentligheten og for det enkelte individ.

En ny forståelse av offentligheten

Om den utviklingen vi har beskrevet er positiv for offentligheten og den offentlige debatten, avhenger til sjuende og sist av hvilket syn en har på det offentlige rommet og på demokratiet. Utviklingen fram til i dag kan tolkes som en gradvis prosess hvor offentligheten har blitt utvidet og demokratisert. Ut fra en slik tolkning er sosiale medier et mulig skritt videre mot en bredere og mer demokratisk offentlighet, men som samtidig preges av nye maktforhold og av nye dilemmaer når det gjelder forholdet mellom det offentlige og det private. 

Samtidig er det viktig å ta med at sosiale medier forandrer mer enn den offentlige debatten . Et viktig utviklingstrekk knyttet til sosiale medier handler om kollektiv mobilisering, i det vi kan kalle samarbeidsdemokrati . De siste årene har vi sett flere eksempler på kraftfull samfunnspolitisk mobilisering. Sosiale medier er sentrale i slike mobiliseringsprosesser, også i den middelaldrende delen av befolkningen, og de bidrar til bred rekruttering. Vi tror at slik spontan mobilisering rundt konkrete saker og verdispørsmål i økende grad vil kunne spille en rolle i den norske offentligheten. Ikke minst bærer ungdommens bruk av Facebook til sosial organisering bud om at dette vil fortsette å være en sentral demokratisk ytringsform.

Politiske partier på Twitter: aktivitet og popularitet

Jeg har begynt å undersøke hvordan politikere bruker Twitter. Jeg har jeg samlet alle nasjonale politikere (som sitter i regjering eller på Stortinget) i en datasett. I denne bloggposten ser jeg på hvor mange følger politikere som er aktive på Twitter har, og på hvor aktive de er på Twitter (målt i antall tweets de har sendt). Det viser seg at partiene på Twitter har ulike profiler.

Figurene viser hvordan de ulike partiene posisjonerer seg når det gjelder popularitet (antall følger) og aktivitet (antall tweets). Arbeiderpartiet skiller seg ut  med flere politikere som har et høyt antall følger, mens de fleste Arbeiderpartiets politikere er lite aktive på Twitter. Venstre, SV, og Høyre har noen veldig aktive politikere, men som har et mindre antall følger enn Arbeiderpartiet. Frp har få politikere på Twitter og samler ikke mange følger. Krf har en betydelig tilstedeværelse på Twitter og har noen få aktive politikere.  Senterpartiet har også politikere tilstede på Twitter, men samler relativt få følger og Senterpartiets politikere er ikke blant de meste aktive. 

Text mining av Twitter: Jens Stoltenberg som case

Dette er et forsøk på å en innholdsanalyse av en time-line på Twitter. For anledningen har jeg valgt   Jens Soltenbergs time-line (begrenset til 200 tweets). Hensikten er å kunne oppsummere innholdet i en Twitter time-line for å kunne svare på spørsmål: "hva sier denne brukeren på Twitter?"

Denne raske analysen viser at Jens Stoltenberg bruker Twitter mest for å takke, for å gratulere og for å skyte litt av dagens hendelser. 

1. Meste hyppige ord i Jens tweets

 "dag"  "gratulerer" "takk"  

2. Wordcloud

3. Dendogram

4. Eksempler for hver cluster

Cluster 1: gratulerer vmgull dag 

[[1]]

[1] "jensstoltenberg: Gratulerer til Tora Berger med VM-gull nummer tre! En enestende prestasjon fra en fantastisk idrettsutver."

[[2]]

[1] "jensstoltenberg: Gratulerer til Tora Berger med nytt VM-gull i skiskyting! En fantastisk dag for norsk vintersport."

[[3]]

[1] "jensstoltenberg: Gratulerer til Emil Hegle Svendsen med nytt VM-gull i Nove Mesto og takk for et spennende lp!"

[[4]]

[1] "jensstoltenberg: Gratulerer til Emil Hegle Svendsen med flott innsats p sprinten i skiskyting og nytt VM-gull i Nove Mesto!"

[[5]]

[1] "jensstoltenberg: Gratulerer til @akselsvindal med overbevisende seier og historisk VM-gull i utfor i dag!"

Cluster 2: takk flott gratulerer 

[[1]]

[1] "jensstoltenberg: @AnneKNygaard Takk og god helg! http://t.co/mMIIwTM2"

[[2]]

[1] "jensstoltenberg: .@steinkk Takk for det! Erfaring hjelper, men er alltid spent fr jeg holder talen."

[[3]]

[1] "jensstoltenberg: @halkva @mariesimonsen Takk for tips!"

[[4]]

[1] "jensstoltenberg: .@SkiNorge Takk for det! Fikk en flott skitur i marka. @maritbjoergen http://t.co/DHfxzQiT"

[[5]]

[1] "jensstoltenberg: @svendanders Takk, hils alle p Begby og si gledelig jul fra meg. #Begby"

Cluster 3: dag lykke flott 

[[1]]

[1] "jensstoltenberg: Ser frem til snakke med @BillGates i dag om #GlobalHealth2013. Du kan flge samtalen fra klokken 15.30 http://t.co/3COXqRWc"

[[2]]

[1] "jensstoltenberg: I dag viser nye int. underskelser at norske skoleelever blir stadig bedre i lesing, norsk og matte. Vi er p rett vei http://t.co/L5X01acu"

[[3]]

[1] "jensstoltenberg: @paljensen Ja, strlende forhold og utmerket skifre i Oslomarka i dag. #skinorge"

[[4]]

[1] "jensstoltenberg: God veistemning p Gran. I dag er det vedtatt bde ny E6 og Rv4 i Oppland. http://t.co/st994LEN http://t.co/Z7zOFYap http://t.co/L6kKuPYC"

Liker - liker ikke Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet

Hvordan påvirker sosiale medier samfunnsengasjement, demokratisk deltakelse og offentlighet? Bidrar sosiale medier til å styrke eller svekke mobiliseringen rundt samfunnspolitiske spørsmål? Hvordan endrer sosiale medier den offentlige samtalen?

Liker – liker ikke bygger på omfattende undersøkelser av nordmenns bruk av sosiale medier. Den går inn i en rekke sentrale debatter knyttet til sosiale medier, blant annet om digitale skiller, slacktivisme, ekkokamre, ekstremisme og cyberbalkanisering, og inneholder flere overraskelser:

• En person som «liker» en protestgruppe på Facebook har omtrent like stor sannsynlighet for å bli rekruttert til en demonstrasjon som et medlem av en frivillig organisasjon.
• En av tre nordmenn deltar i politiske debatter på nettet, og disse har omtrent det samme synet på innvandringspolitikk, økonomisk politikk, miljøpolitikk og en rekke andre spørsmål som nordmenn flest.
• Leserne av innvandringskritiske blogger leser i de fleste tilfeller også blogger skrevet av innvandringsliberalere, og leserne av høyreorienterte blogger leser oftest også venstreorienterte blogger.

Boka nyanserer utopiene og dystopiene som ofte knyttes til sosiale medier. Den drøfter kritisk konsekvensene for offentlighet, forskyvninger mellom offentlig og privat, personvern og ytringsfrihet og gir nye teoretiske perspektiver for å forstå disse endringene.

Innholdsfortegnelse

Kjøp boken her

Big Data og Computerized Social Sciences: samfunns- og etiske utfordringer

Foredrag om Big Data og forskningsetikk til møte i De Nasjonale Forskningsetiske Komiteene

Big Data eksplosjon

• Mengden av tilgjengelig data har eksplodert i løpet av de siste årene 

• Data fra kunder og operasjoner fra internettkoblet enheter (mobile telefoner, GPS, bompasseringer, osv.) er kontinuerlig lagret 

• «Big Data» betegner fenomenet hvor store datasett er fanget, lagret, aggregert og analysert i alle samfunnssektorer 

1 zettabytes (ZB) = 1000exabytes (EB) = 1000000petabytes (PB) = 1000000000terabytes (TB) = 1000000000000gigabytes (GB) = 1000000000000000000000B

Big Data teknologier

• Relasjonell eller noSQL(structured query language) data base: Big Table (Google), Cassandra (Facebook), HBase (open source)

• Distributed computing: Google File System eller Hadoop (Open source) + MapReduce

Big Data og samfunnsforskning

• Big data består ikke bare av store datasett og nye analytiske verktøy men innebærer en computational turn i måten forskningen er drevet på. 

• Big Data gjør det mulig å analysere med kvantitative metoder flere sosiale objekter (eks: teskt mining) 

• Big Data i forskning kan føre med seg illusjonen om at forskning er uavhengig av teorier og paradigmer

Big Data: Samfunnrisiko

• Big Data utgjør en enorm og rik mengde informasjon som kan analyseres ved hjelp av «data-mining» tekniker. 

• Mulighet til å avdekke individers og gruppers atferdsmønstre

• Teknikker, som kan anvendes for målrettet reklame og markedsføring

Data mining av sosiale medier kan true ytringsfrihet og personvern:

• Både regjeringer og private selskaper kan overvåke og analysere kommunikasjon som foregår på sosiale medier 
• Aggregering av data på tvers av ulike brukerkonto (for eks: Google Gmail, Youtube, Chrome, Google+, osv.) øker mulighet til samle omfattende informasjon om en persons liv.

Big Data etiske utfordringer 

Personvern:

• Kontroll over personlig informasjon er vanskelig fordi dataene tilgjengelig på weben ikke er kontrollert av en bestemt organisasjon eller er i private regi (Facebook, Google, osv.) og brukeren har gitt fra seg rettighetene sine.Potensiell misbruk av data gjennom aggregering, mining, og salg av data. 

• Eks: Analyse av metadata assosiert til et bilde i en sosial dating tjeneste som gir tilgang til personens livshistorie

Forskning:

• Hvilken status har «offentlig tilgengelige data» i sosiale medier, som for eksempel Twitter?

• Hvilke retningslinjer på hva som definere gode praksiser for forskning med webdata skal anvendes?

• I hvilken grad burde individene som blir forskningsobjekter (bloggere, twitterbrukere, osv.) samtykke til brukt av deres offentlig tilgjengelige data i forskning? 

• Hvordan kan anonymitet garanteres?

Data Sift: Eksempel av sosiale medier data kommersialisering

Hvor mye informasjon kan man hente fra Twitter ?
2233 Tweets fra Erna Solberg

Digital divide: 

• Bare sosiale medier firma (Facebook, Twitter, Google) har tilgang til store sosiale data som de fleste forskere ikke har tilgang til 

• Forskerne i disse firmaene kan produsere forskning som resten av forskerne ikke kan…og denne typen forskning ikke la seg reproduseres eller evalueres 

• Store data firma har ingen plikt eller ansvar til å gjøre sine data tilgjengelig for forsknings fellesskap 

Konklusjon

• Big data fenomen er bare i startfasen 

• Big data reiser flere nye etiske utfordringer, ikke minst for forskning 

• Det er behov for en internasjonal tilnærming når det gjelder bruk av Big data i forskning ... Som garanterer personvern og som likestiller forskningsmiljøer

Positive og negative sentiment for topp politikere på Twitter i periode 13 til 17desember 2012

Sentiment analyse av topp politikere på Twitter forsetter på Social Media Lab