Fortrengte temaer i norsk forskning på sivilsamfunnet

Det som slår meg når jeg setter sivilsamfunnsforskning i Norge i et internasjonalt perspektiv er de ”fortrengte” forsknings spørsmål, dvs. temaer som er utbredt som forskningsfelter i Europa og USA og som aldri er reist i Norge.  En forklaring på dette er at de institusjonelle og diskursive rammene som kjennetegner et nasjonalt sivilsamfunn er med på å definere og begrense hvilke spørsmål som blir aktuelle som forskningstema.

I Norge er den frivillige sektoren oppfattet som:

- Avskylt og selvstendig fra staten;

- Utelukkende frivillig (uten profesjonelt innslag);

- Forankret i sosiale bevegelser (ikke tjenesteytende); 

- Basert på medlemskap og solidaritet (ikke filantropi);

- Demokratisk styrt.

Konsekvenser. Den første konsekvensen er at en slik forståelse utelukker mulighet til å undersøke frivillige (nonprofit) organisasjoner fra et økonomisk perspektiv, som økonomiske aktører. Ideen om at frivillige organisasjoner (som økonomiske organisasjoner) har særegenskaper, både i forhold til fortjeneste baserte organisasjoner og til offentlige organisasjoner, er fraværende som forskningstema.  En annen konsekvens er at ideen om en tredje sektor, som et alternativ til både markedet og offentlig organisering, er et ikke-aktuelt tema.  En tredje konsekvens er at forholdet mellom stat og sivilsamfunn er beskrevet i form av en dikotom og polarisert relasjon (som utelukke hverandre) og ikke i form av en samarbeidsrelasjon (som er sammenvevet og komplementære).  

Det er særlig 4 temaer som er gjenstand for en omfattende forskning i Europa og USA og som er så godt som fraværende i Norge. Dette betyr ikke at disse temaene ikke er en del av den norske virkeligheten, men at de ikke er oppfattet som substansielle og betydningsfulle problemområder.

Særegenskaper av frivillige organisasjoner som velferdsprodusenter. Ikke alle frivillige organisasjoner faller innenfor den idealtypiske norske forståelsen (uten betydelig innslag av offentlig finansiering, ikke profesjonalisert, ikke tjenesteytende, og medlemskapsbasert). Mange organisasjoner innenfor utdanning, velferd, og bistand avvikker fra denne idealtypiske forståelsen.Vi vet litte om hva kjennetegner disse organisasjonene, hvordan de skiller seg ut fra offentlige og kommersielle organisasjoner som opererer i de samme feltene, samt hvilke betydning de har for velferdsproduksjon og for samfunnet for øvrig.

Sosialt entreprenørskap. Knyttet til frivillige organisasjoners økonomiske rolle er temaet ”sosialt entreprenørskap” som har blitt et selvstendig forskningsfelt i Europa og USA og som er veldig lite utforsket i Norge. Sosiale bedrifter (social enterprizes) er bedrifter som har en eierform som verken er kommersielle eller offentlig (ofte frivillige organisasjon, stiftelse eller samvirke) som har et innslag av markedsbasert aktivitet og som har sosiale målsetninger (sosial integrasjon, omsorg, bistand, osv..).   Antageligvis finnes det mange sosiale bedrifter og mange sosiale entreprenører i Norge, men fenomenet som sådan er ikke gjenstand for forskning eller for offentlig politikk.  

Samarbeidsformer mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter eller næringslivet. Den normative forståelsen av en frivillig sektor som avskilt og selvstendig både fra markedet og fra det offentlige fører til en usynliggjøring av samarbeid og samhandling mellom offentlige aktører, markedsaktører og offentlige myndigheter. Både på lokalt og på nasjonalt nivå finnes det mange former på samarbeid mellom de ulike typer aktører og mange arena for samhandling som ikke er problematisert og undersøkt av sivilsamfunns forskning.   

Organisatoriske formål og styring (governance). Forestilling av en frivillig sektor som er utelukkende demokratisk organisert og styrt underkommuniserer alle problemstillingene knyttet til frivillige organisasjoners styringsmekanismer. Mange organisasjoner som tilhører den frivillige sektoren enten de er stiftelser eller ikke er medlemsbaserte er kjennetegnet av spesielle styringssystemer (som er forskjellige både fra kommersielle og offentlige virksomheter) som reiser særskilte problemstillinger og som er i liten grad utforsket i den norske konteksten.   

Hvis man ser fremover trenger vi mer kunnskap på de temaene som er gjenstand for forskning samtidig som vi trenger å utvide forskningen til nye temaer. Dette innebærer å ta hensyn til mangfoldigheten som kjennetegner den frivillige sektoren og særlig å ta hensyn til organisasjoner som avvikker fra den idealtypiske norske frivillige organisasjonen. Ved å redusere den frivillige sektoren til en ideell type av organisasjoner risikere man at kartet ikke stemmer overens med terrenget.