Her er deler av foredraget jeg har holdt på BI Forum om sosiale medier den 11-11-2011
Informasjonsproduksjon og kommunikasjonsformer har blitt radikalt endret med utviklingen av Web 2.0. og denne utviklingen rammer alle områder av våre liv. Hvordan endrer sosiale medier samfunnsengasjement og politisk mobilisering?
Nettverkssamfunn og sosiale medier
Nettverk som organiseringsform er ikke et nytt fenomen, tvert imot er nettverkene like gamle som menneskeheten, og kjennetegner alle former for levende systemer, som fysiske nettverk (ekosystem), organiske nettverk (nervesystem, hjerneceller), tekniske nettverk (veier, media) og sosiale nettverk.
En egenskap ved nettverk som organiseringsform, er at vi lever i en ”liten verden”.
Et eksperiment gjennomført av Migran i 1967 i USA gjorde det mulig å bevise at avstand (i antall linker mellom to individer) mellom to tilfeldig utvalgte amerikanere var ca. seks linker. I et stort samfunn som USA, finnes det ”seks separasjonsgrader” mellom individer. Med andre ord, alle individer er (i gjennomsnitt) koblet til hverandre gjennom seks ledd.
Det samme eksperimentet gjennomført på Internett viser at det finnes 19 separasjonsgrader mellom to dokumenter på World Wide Web. Disse eksperimentene understreker en viktig nettverksegenskap: Nettverksorganisering er veldig effektivt for å koble sammen individer eller enheter.
Digitale nettverkenes viktigste egenskap er å være grenseoverskridende, både når det gjelder organisatoriske og territorielle grenser. Digitale og globale nettverk er kraften som ligger bak globaliseringsprosesser. I et digitalisert nettverkssamfunn er verden blitt en ”liten verden” som er 19 tastetrykk unna.
Digitale kommunikasjonsnettverk er preget av fire egenskaper (affordances) som transformerer våre kommunikasjonspraksiser på en radikal måte:
o Den første er persistence det faktumet at digitale informasjon lar seg lagre og arkivere. Alle former for digitale kommunikasjoner vil dermed kunne vedvare utover kommunikasjonsøyeblikket.
o Den andre, replicability, er knyttet til digitale koders evne til å bli replisert og kopiert på en lettvint og ikke kostbar måte.
o Den tredje, scalability, betyr at informasjon i digitale nettverk kan ha ulike grader av synlighet – fra å være mellom to personer til å bli massekommunikasjon.
o Den siste, searchability, referer til digitale informasjons søkbarhet gjennom automatiske søkeverktøy.
Sosiale mediers affordances
En måte å oppfatte sosiale medier på er å forstå dem som et sett av affordances (den digitale arkitekturen) som kobler brukere innenfor et bredere sosialt nettverk.
En affordance er en type handling som teknologien gjør mulig gjennom sin design.
Sosiale medier tilbyr en digital arkitektur for digital kommunikasjon som kan beskrive langs tre type integrerte affordances (boyd, 2011): profiler, venners lister, og kommunikasjonsverktøy.
o Profiler danner rommet hvor «møtet» og kommunikasjonen finner sted. Profiler kan vare offentlige (som med Twitter) eller delsoffentlige (som med Facebook).
o Venners lister gjør synlig og materialiserer brukernes sosiale nettverk og audiens. Disse listene har en strategisk funksjon i det man beregner både gevinster og kostnader knyttet til avisning av en person når man bekrefter en person som venn. Venners lister er brukernes «innbildet audiens» or publikum.
o Kommunikasjonsverktøy muliggjør offentlig, delsoffentlig, og private kommunikasjon, samt en kombinasjon av ulike kommunikasjonsformer fra en-til-en til flere-til-flere. De offentlige eller delsoffentlige kommunikasjonsverktøyene (som det å skrive en kommentar på en persons vegg på Facebook, eller å adressere en Tweet til en bestemt person) danner grunnlaget for medierte offentlige «møter».
Digitale nettverk kombinerer to typer strukturell nettverkseffekter som både begrenser og mektiggjør sosiale prosesser: «small-world» effekt og «rich-get-richer» effekt.
Small-world effekten er resultatet av nettverksstrukturen hvor individer er linket to klinger av venner, og disse klingene er linket til hverandre gjennom få individer eller linker.
Rich-get-richer effekten er resultatet av en kombinasjon mellom Internetts spesifikke nettverksstruktur og måten søkemotorers algoritmer fungerer på. Webbens struktur utgjør et skala-fri nettverk (scale-free network)som er typisk assosiert med «power law» fordeling av nettverkets noder ifølge deres grad (degree) dvs. antallet linker knyttet til en node.
Effekten «rich-get-richer» gjenspeiles i websidenes popularitets fordeling i digitale nettverk som følger en «power law» fordeling, det som skyldes ekstreme ubalanser som kjennetegnes fenomenet «popularitet»: mens få oppnår kjendisstatus, forblir de fleste anonyme.
Sosiale medier nettverk, som et resultat av «small-world» effekt og «rich-get-richer» effekt, er tett konnekterte og veldig hierarkiserte nettverk hvor alle er koblet til alle, men hvor få er veldig populære og synlige (når det gjelder antall venner og linker) mens de fleste brukere ikke er veldig populære og dermed ikke veldig synlige.
Nye former for mobilisering?
I hvilken grad endrer sosiale medier vilkårene for sosial mobilisering?
Både de tekniske egenskapene (affordances) og nettverklogikken som kjennetegner sosiale medier forvandler måten sosiale nettverk kan brukes som mobiliserings kanal for sivile og politiske formål.
Digitale nettverk kombinert med sosiale mediers tekniske egenskaper har bidratt til å kraftig redusere kostnader knyttet til organisering og deltakelse i sivile og politiske handlinger.
I tillegg, muliggjør digitale nettverk og sosiale medier forvandling av individuelle handlinger til kollektive handlinger gjennom aggregering langs nettverkene.
Dette gjør det mulig for «soloindivider» til å bli initiativtaker og organisator av kollektive handlinger. Sosiale medier har drastisk redusert kostnader assosiert til kollektiv handling, det som gjør organisering uten organisasjoner mulig.
Kort sagt:
• Digitale nettverk og sosiale medier affordances
+
• Nettverkseffekter (small-world og Rich-get-richer)
=
• Endret vilkår for politisk mobilisering
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar