Bok lansering seminar på Institutt for samfunnsforskning 14 mars 2013

Slides fra forfatternes presentasjoner til boklanserings seminar på Institutt for samfunnsforskning 14 mars 2013 av boken:  Liker- Liker ikke. Sosiale medier og samfunnsengasjement kan lastes ned der

Sosiale medier: en demokratisert offentlighet?

Bernard Enjolras, forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning. 

Kari Steen-Johnsen, forsker, Institutt for samfunnsforskning 

Rune Karlsen, forsker,  Instituttfor samfunnsforskning. 

Dag Wollebæk, forsker, Instituttfor samfunnsforskning

Kronikken er publiser på Ytring.no

Sosiale medier har ofte blitt omtalt som en trussel for demokratiet og det opplyste  offentlige ordskiftet. Vår forskning viser derimot at sosiale medier har en demokratiseringseffekt. Flere deltar enn før, på tvers av økonomiske og utdanningsmessige skiller. Nye eliter med  høy aktivitet og brede nettverk supplerer den etablerte eliten. Sosiale medier skaper ikke isolerte «ekkokammere» hvor debatter foregår bare blant likesinnede. Mulighetene for ”samarbeidsdemokrati” - som et komplement til den offentlige deliberasjonen - har blitt utvidet. 

  

Bredere deltagelse

Gjør den nye digitale offentligheten det det mulig for nye grupper å delta i offentlig debatt?Dette er et av hovedspørsmålene vi tar for oss i en ny bok om sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet  i Norge. Her viser vi at brede grupper virkelig benytter seg av muligheten til å uttrykke seg. Og debatten rekrutterer bredt, på tvers av skiller knyttet til utdanning og økonomi. Facebook er den viktigste enkeltplattformen for debatt på nett i Norge. Så mange som 22 prosent av de som ble intervjuet diskuterte politikk og samfunn på Facebook. Ungdom er overrepresentert når det gjelder debatter på nettet, på tvers av ulike medieplattformer, men spesielt på Facebook, Twitter og i diskusjonsfora. Ungdom har også nøkkelroller som trådstartere – de legger i større grad enn andre ut nyheter, bilder og lenker om politikk- og samfunnsspørsmål.  Dermed har de innflytelse når det gjelder å forme debattene og å spre informasjon.

Debatten på nett – bedre enn sitt rykte

Samtidig er et ofte stilt spørsmål hvorvidt bredere deltakelse i samfunnsdebatten representerer en forringelse av debattens kvalitet. I vår undersøkelse har vi sett på om debattlandskapet framsto som politisk polarisert, og om vi fant sterke innslag av ekstreme posisjoner. Det overordnede inntrykket som tegnes i våre data, er at det nye debattlandskapet i sosiale medier i mindre grad er polarisert enn det som vanligvis antas, og det er heller ikke generelt preget av såkalte ekkokamre: folk diskuterer på tvers av politiske oppfatninger. Dersom man skal peke på et politisk tyngdepunkt, ligger det på det venstreorienterte, innvandringsliberale og verdiliberale. Det er få tegn som tyder på at deltakerne opplever diskusjonsformen som sårende eller støtende. 

Tvetydig relevans for politikken

Men får det som foregår på nettet politiske konsekvenser? Våre analyser antyder at samfunnsdebatten som foregår på sosiale medier er politisk relevant, og at den bidrar til å utvide den offentlige diskursen. Mange av de som har deltatt i Facebook-aksjoner mener at Facebook har hatt en betydning, både for å skape oppmerksomhet om en sak, og for å påvirke utfallet av den. Vi finner også koblinger mellom debatt i sosiale medier og partipolitikken gjennom  opinionsledere, som både følger den etablerte partipolitikken, er aktive debattanter og har brede nettverk. Likevel, samfunnsdebatten på nett førerogså med seg negative utviklingstrekk. Det er tegn til en frakobling fra partipolitikken hos noen av de mest ivrige nettdebattantene. Disse har lavere tillit til samfunnets institusjoner enn andre grupper, og det gjelder  særlig de som diskuterer integrerings- og inkluderingspolitikk. Hos ungdom ser vi også at en økning i bruken sosiale medier over tid har  en negativ effekt på generalisert sosial tillit, det vil si tilliten til folk flest. Slik tillit kan ses som en forutsetning for samfunnsdeltakelse.

Makt i den nye offentligheten

Sosiale medier endrer maktforhold i offentligheten.  Parallelt med en utjevning og bredere tilgang for flere ser vi også dannelsen av nye eliter med høy aktivitet og brede nettverk, som antageligvis preger diskusjonene i høy grad. Denne eliten er likevel ikke den samme som den økonomiske og utdanningsmessige eliten. På denne måten utvider sosiale medier kretsen av de som kan få makt over det offentlige ordskiftet. Utviklingen er likevel tvetydig. Selv om sosiale medier utvider tilgangen til å delta i debatt, er det også slik at de som bruker Facebook til rent tidsfordriv, er de med lav utdannelse og lav inntekt.  Dette understreker et viktig poeng, nemlig at sosiale medier ikke bare er én ting, og bruken, vil ha betydning for hvilken effekt de sosiale mediene har, både for omformingen av offentligheten og for det enkelte individ.

En ny forståelse av offentligheten

Om den utviklingen vi har beskrevet er positiv for offentligheten og den offentlige debatten, avhenger til sjuende og sist av hvilket syn en har på det offentlige rommet og på demokratiet. Utviklingen fram til i dag kan tolkes som en gradvis prosess hvor offentligheten har blitt utvidet og demokratisert. Ut fra en slik tolkning er sosiale medier et mulig skritt videre mot en bredere og mer demokratisk offentlighet, men som samtidig preges av nye maktforhold og av nye dilemmaer når det gjelder forholdet mellom det offentlige og det private. 

Samtidig er det viktig å ta med at sosiale medier forandrer mer enn den offentlige debatten . Et viktig utviklingstrekk knyttet til sosiale medier handler om kollektiv mobilisering, i det vi kan kalle samarbeidsdemokrati . De siste årene har vi sett flere eksempler på kraftfull samfunnspolitisk mobilisering. Sosiale medier er sentrale i slike mobiliseringsprosesser, også i den middelaldrende delen av befolkningen, og de bidrar til bred rekruttering. Vi tror at slik spontan mobilisering rundt konkrete saker og verdispørsmål i økende grad vil kunne spille en rolle i den norske offentligheten. Ikke minst bærer ungdommens bruk av Facebook til sosial organisering bud om at dette vil fortsette å være en sentral demokratisk ytringsform.

Politiske partier på Twitter: aktivitet og popularitet

Jeg har begynt å undersøke hvordan politikere bruker Twitter. Jeg har jeg samlet alle nasjonale politikere (som sitter i regjering eller på Stortinget) i en datasett. I denne bloggposten ser jeg på hvor mange følger politikere som er aktive på Twitter har, og på hvor aktive de er på Twitter (målt i antall tweets de har sendt). Det viser seg at partiene på Twitter har ulike profiler.

Figurene viser hvordan de ulike partiene posisjonerer seg når det gjelder popularitet (antall følger) og aktivitet (antall tweets). Arbeiderpartiet skiller seg ut  med flere politikere som har et høyt antall følger, mens de fleste Arbeiderpartiets politikere er lite aktive på Twitter. Venstre, SV, og Høyre har noen veldig aktive politikere, men som har et mindre antall følger enn Arbeiderpartiet. Frp har få politikere på Twitter og samler ikke mange følger. Krf har en betydelig tilstedeværelse på Twitter og har noen få aktive politikere.  Senterpartiet har også politikere tilstede på Twitter, men samler relativt få følger og Senterpartiets politikere er ikke blant de meste aktive.