Vi lever i et digitalisert nettverkssamfunn og sosiale medier konkretiserer nettverkssamfunnet i våre daglige liv. Jeg vil påstå at digitale nettverk er en revolusjon på linje med Gutenbergs utvikling av boktrykkeriet. Konsekvenser berører alle samfunnssfærer. I dag skal jeg begrense meg til å drøfte noen konsekvenser for den politiske sfæren og svare på spørsmålet: "Hvordan bidrar sosiale medier til å endre maktrelasjoner i den offentlige sfæren?"
Mitt budskap er at sosiale medier endrer maktforholdene i den offentlige sfæren gjennom to motsigende prosesser:
- - Demokratisering
- - Etablering av et nytt digitalt hierarki
Demokratisering av informasjonsproduksjon
Hvis man sammenligner sosiale medier og masse medier er det tre viktige forskjeller:
· Kommunikasjon gjennom massemedier er sentralisert og krever store investeringer. Internett gjør det mulig for millioner av individer å produsere informasjon på en billig og desentralisert måte.
· Massemedier er begrenset til en-veis-kommunikasjon (fra avsenderen til mottakeren). Sosiale medier tillater mer interaktiv kommunikasjon.
· Sosiale medier kobler individer gjennom digitale nettverk.
Digitale nettverk
En egenskap ved nettverk som organiseringsform, er at vi lever i en ”liten verden”.
Et eksperiment gjennomført i 1967 i USA viste at avstanden (målt i antall ledd eller linker mellom to individer) mellom to tilfeldig utvalgte amerikanere var ca. seks ledd eller linker. I et stort samfunn som USA, finnes det ”seks separasjonsgrader” mellom individer. Med andre ord, alle individer er (i gjennomsnitt) koblet til hverandre gjennom seks ledd.
Det samme eksperimentet gjennomført på Internett viser at det finnes 19 separasjonsgrader mellom to dokumenter på Weben. Disse eksperimentene understreker en viktig nettverksegenskap: Nettverksorganisering er veldig effektivt for å koble sammen individer eller enheter.
Digitale nettverkenes viktigste egenskap er å være grenseoverskridende. Digitale og globale nettverk er kraften som ligger bak globaliseringsprosesser. I et digitalisert nettverkssamfunn er verden blitt en ”liten verden” som er 19 tastetrykk unna.
Small world og informasjonskaskader
Small-world effekten er resultatet av nettverksstrukturen hvor individer er linket til klinger av venner, og disse klingene er linket til hverandre gjennom få individer eller linker.
Når individer er koblet gjennom et nettverk vil de kunne påvirke hverandres atferd og beslutninger. I nettverk foregår sosiale prosesser hvor individuelle atferd aggregeres gjennom nettverket for å produsere kollektive utfall.
Informasjonskaskader er en av disse sosiale prosesser.
Mange sosiale fenomener som mote eller spredning av nye teknologier foregår gjennom informasjonskaskader.
Sosiale medier er godt egnet for informasjonskaskader fordi brukere kan lett observere hva deres venner eller followers formidler og kan lett spre videre informasjon i sine nettverk.
Sosiale medier fører til en demokratisering av politisk deltakelse
Sosiale medier forvandler måten sosiale nettverk kan brukes som mobiliserings kanal for politiske formål.
Digitale nettverk har bidratt til å redusere kraftig kostnader knyttet til organisering og deltakelse politiske handlinger.
I tillegg, forvandler sosiale medier individuelle handlinger i kollektive prosesser gjennom informasjonskaskader.
Video: informasjonskaskade på Twitter
i anledning Clintons bryllup
Dette gjør det mulig for «soloindivider» til å bli initiativtaker og å stå bak organisering av kollektive handlinger som demonstrasjoner eller kampanjer.
Sosiale medier har drastisk redusert kostnader assosierte til kollektiv handling, det som gjør mulig «organisering uten organisasjoner».
Nytt digitalt hierarki: Rich-gets-richer effekt
Rich-gets-richer effekten er resultatet av en kombinasjon mellom Internetts spesifikke nettverksstruktur og måten søkemotorers algoritmer fungerer på.
Søkemotorene er basert på den så kalte Page-Rank algoritmen, som etablerer et hierarki blant websider basert på antall hyperlinker som peker mot denne siden.
Effekten «rich-get-richer» skyldes websidenes ulike grad av popularitet i digitale nettverk.
Fenomenet «popularitet» kjennetegner av en ekstrem ubalanse: mens få oppnår kjendisstatus, forblir de fleste anonyme.
Digitale nettverk, som et resultat av «rich-get-richer» effekt, er veldig hierarkiske.
Få er veldig populære og synlige (når det gjelder antall venner og linker) og de fleste brukere er ikke veldig populære og dermed ikke veldig synlige.
Nettverkshierarkiet
Hvis man ser på den politiske Norge på Webben og velger ut sidene som har den høyeste Page-rank er det et klart hierarki.
- Tradisjonelle medier som Aftenposten.no og Nrk.no har høyeste ranking; de er hubene i den digitale politiske offentligheten;
- De politiske partiene kommer deretter;
- Sosiale medier: Facebook.com, Twitter.com og bloggpost.com er de nye hubene.
Det betyr at de tradisjonelle mediene er fortsatt mest synlige på Nettet, men at sosiale medier blir viktigere og viktigere.
Det er et samspill mellom sosiale medier og tradisjonelle medier når det gjelder den politiske kommunikasjonen.
De organisasjonene og individer som er mest populære og mest synlige i digitale nettverk utgjør de nye elitene og har stor innflytelse på sosiale medier.
Oppsummering
Kombinasjon av:
• Digitale nettverk og sosiale medier affordances (tekniske egenskaper) og
• Nettverkseffekter (small-world og Rich-get-richer)
endrer maktforholdene i den offentlige sfære.
Det fører til både en demokratisering (flere deltar) og til nye muligheter for de digitale elitene.
Dette gjelder ikke bare for den politiske sfæren men også for mediene og næringslivet.
Både for de nye elitene og for sosiale mediers brukere består utfordringen i å utnytte nettverksstrukturen for å skape informasjonskaskader.
