Ungdommens politiske bruk av sosiale medier

Sammen med Signe Bock Segaard ved Institutt for  samfunnsforskning har jeg sett på ungdoms politisk og samfunnsrettet bruk av  sosiale medier, med fokus på Facebook, Twitter og blogg. Rapporten  «Ungdommens politiske bruk av sosiale medier» er tilgjengelig der:
 http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2011/2011-006

Rapporten viser at sosiale medier, særlig Facebook, har blitt en ny og viktig kanal for ungdommenes politiske mobilisering og engasjement. Sosiale medier brukes til koordinering av politiske demonstrasjoner, aksjoner og debatter. Facebook, Twitter og blogger fungerer som en plattform for politisk deltagelse,  særlig for de politiske intresserte ungdommene. 

Unge i alderen 16–26 år bruker i stor utstrekning sosiale medier og særlig Facebook. 98 prosent av de unge som bruker Internett har en profil på Facebook og 23 prosent har en profil på Twitter. Gitt at flere Internettbrukere finner frem informasjon gjennom bruk av Facebook enn gjennom Google, kan man anta at Facebook også er en viktig plattform for ungdommenes tilgang til politisk informasjon – noe som rapporten bekrefter.I tillegg er Facebook og andre sosiale medier viktige arenaer for utøvelse av medborgerskap gjennom politiske mobilisering og deltagelse i politiske aksjoner og politiske debatter.

 Når det er sagt, er det allikevel et faktum at politisk deltagelse via sosiale medier er reservert en forholdsvis liten gruppe.  Kun 9,3 prosent av unge sosiale mediebrukere kommenterer eller diskuterer ofte lenker til nyheter om samfunn eller politikk på Facebook, mens 50,6 prosent ikke gjør det. 8,1 prosent av unge sosiale mediebrukere legger ofte ut lenker til nyheter om samfunn eller politikk på Facebook, mens 58,4 prosent aldri gjør det. 11,5 prosent av unge sosiale mediebrukere deltar ofte i interessegrupper eller aksjoner på Facebook, mens 34,8 prosent aldri gjør det. Omtrent halvparten av de unge sosiale mediebrukere er politisk inaktive på sosiale medier, mens cirka 10 prosent er veldig aktive. Nivået på politisk engasjement gjennom sosiale medier øker med politisk interesse.

Når det gjelder sammenhengen mellom politisk engasjement online og offline tyder undersøkelsen på at politisk engasjementet online ikke fortrenger politisk engasjementet offline. Offline og online engasjement virker snarere på en komplementær måte. Ungdommene som er engasjert online er også engasjert offline, og det er de samme ungdommene som har høy politisk aktivitet online, høy politiske interesse, og som er blant de ressurssterke. Med andre ord bidrar sosiale medier ikke til en utjevning av forskjeller i politisk deltagelse blant ungdom. Tvert imot ser sosiale medier ut til å forsterke disse forskjellene.

Bruken av de tre mest brukte sosiale mediene  Facebook, YouTube og Wikipedia  skjedde rundt andre kvartal av 2008. Særlig skjedde det en stor stigning i andelen av internettbefolkningen som bruker Facebook minst en gang i uken, fra 32 prosent i andre kvartal av 2008 til 69 prosent i første kvartal av 2011. Hva angår Twitter er andelen som bruker dette sosiale medium minst en gang i uken forholdsvis liten, men økende. I første kvartal av 2011 var det 7 prosent av internettbefolkningen som brukte Twitter minst en gang i uken.

Skjelner man mellom unge Internettbrukere opp til 26 år og resten av gruppen (over 26 år) viser det seg utviklingen fra 2007 til i dag i stor grad har fulgt det samme mønster, men at ungdommen som gruppe hele veien har vært de mest aktive brukere. Det gjelder særlig Facebook, Wikipedia og YouTube, der andelen av unge Internettbrukere som bruker disse minst en gang i uken er forholdsvis mye større enn blant øvrige Internettbrukere. 91 prosent av de unge brukte Facebook minst en gang i uken i 2010, mens tilsvarende andel for resten av internettbefolkningen var 57 prosent. Facebook er klart det mest populære sosiale medium hos begge gruppene. Med hensyn til popularitet er det kanskje interessant å merke seg at YouTube har større utbredelse enn Wikipedia blant unge, mens det motsatte er tilfellet blant resten av internettbefolkningen, samt at en større andel av ungdommen enn av de over 26 år bruker Twitter minst en gang i uken.

Sosiale medier viser seg til å ha en økende betydning for medborgeres politiske engasjement og særlig for ungdommene.  Sosiale medier endre måten på ungdommene har tilgangen til politisk informasjon og skaper nye arenaer for politisk debatt og meningsutveksling. Men først og fremst er sosiale medier et effektivt verktøy for sosial koordinering, som gjør politisk mobilisering lettere og bidrar til politisk engasjement, selv om sosiale ulikheter preger sosiale mediers politiske bruk. 

Ungdommer er mer sosiale og narsissistiske på Facebook

Ungdommer er i større grad enn resten av Internett brukere motivert for å være på Facebook av sosiale og selv ekspressive (narsissistiske) grunner.  Hvorvidt dette er aldersbestemt (en fase i livet) eller gjenspeiler en kulturell endring knyttet til sosiale medier er for tidlig for å si.    


Hvis vi sammenlikner ungdommer og resten av sosiale medier brukere når det gjelder hvilke grunner som nevnes for å være på Facebook (figuren under), ser man at de relative største forskjellene finnes på følgende grunner: «Fordi jeg ikke klarer å la være», «For å slå i hjel tid» og «For ikke å føle meg utenfor».

Faktoranalysen er en statistikk verktøy som gjør det mulig å gruppere ulike begrunnelser i typer som hører sammen ut fra måten respondenter svare på et spørsmålbatteri.  Resultatet av en slik analyse  gir grunnlag for å skille mellom fire motivasjontyper( neste figur).

Figuren plasserer Facebook-brukere langs fire motivasjontyper:

•  Instrumentelle og samfunnsorienterte motivasjoner som referer til begrunnelser hvor motivasjoner for å bruke Facebook er knyttet til konkrete mål relatert til arbeid, informasjon eller samfunnsspørsmål;
• Sosiale motivasjoner hvor hensikt er å opprettholde sosiale kontakter med venner, familie, og bekjente;
•  Narsissistiske motivasjoner som er knyttet til brukerens selvbilde og selvpresentasjon i forhold til andre. Denne typen motivasjon er også knyttet til avhengighet (ikke klare å la være) som begrunnelse for å bruke Facebook.    
• Kontaktsøkende motivasjoner hvor hensikten er å møte nye mennesker.

De sosiale og  narsissistiske motiver er mer utbredt blant ungdommer enn blant resten av befolkningen. For ungdommer virker det som motivasjon for å være på Facebook er i større grad enn for resten av befolkning knyttet til å opprettholde sosiale bånd og til å opprettholde eget selvbilde.   

Hva blogger bloggere om?

Hva blogger bloggere om? Mest populære blant bloggere er dagblogger (31,9%) og hobbyblogger (23,7%). De meste omtalte mote og skjønnhets bloggere kommer etter (18,4%), mens politikk og samfunn utgjør 16,3% av blogger og kulturblogger (musikk, film og litteratur) 14,1%. 

Twitter er yngre, mer mannlig og mer elitistisk enn Facebook

Sammenliknet med Facebook er Twitter yngre, mer mannlig, og mer elitistisk:

·         Yngre: 74% av Twitter brukere er mindre enn 46 år mot 67,2% for Facebook ,

·         Mer mannlig : 37,6% av Twitter brukere er kvinner mot 52,8% for Facebook,  

·         Mer elitistisk: 62,2% av Twitter brukere har høyere utdannelse mot 52,4% for Facebook .

	Facebook	Twitter
Prosent Kvinner	50,4	37,6
Prosent med Universitets/ Høyskole utdannelse  (minst 4 år)	52,8	62,2
Prosent alder 15-24	14,5	20,2
Prosent alder 25-45	42,7	53,8
Prosent alder 46+	42,8	26
Kilde: Institutt for samfunnsforskning- Sosiale medier undersøkelse

Hvorfor er vi på Twitter?

Hvorfor bruker vi sosiale medier? I forbindelse med forskningsprosjektet Sosiale medier og den nye offentligheten har vi gjennomført en undersøkelse av 5000 Internetts brukere. Her er en smakebit av resultater som vil bli offentliggjort etter hvert. Informasjon, underholdning, og sosiale møter med kjente og ukjente er hovedgrunner for å være på Twitter. Politikk og samfunn kommer rett etter: én av fem bruker Twitter for å diskutere politiske og samfunnsrelaterte spørsmål.  

Den politiske Norge online

Forskningen om sosiale medier og det offentlige rommet begynner å produsere noen konkrete resultater. Her er den første visualiseringen av den politiske Norge online.

  Den politiske Norge er strukturert online omkring et sentrum og en periferi, men danner en kjempe klynge hvor alle er koblet til alle. Likevel er det to klare nettverk (høyre og venstre?) som ikke er frakoblet fra hverandre, men som har noen felles tilknytning. Litt for tidlig for å trekke noen sikre (politiske) konklusjoner...men fint bilde likevel!

Wikileaks tydeliggjør informasjonssamfunns logikk

Wikileaks eksemplifiserer informasjonssamfunnets virkemåte. Kommunikasjon gjennom digitale nettverk er preget av flere egenskaper (Persistence, Replicability, Scalability, Searchability) som endrer kommunikasjonvilkår og som reiser nye problemstillinger knyttet til kontroll, autentisitet og privacy. Våre kommunikasjonpraksiser vil dermed tilpasse seg den nye informasjonregime. 

I nettverksamfunnet har telekommunikasjon, datakommunikasjon og massekommunikasjon blitt integrert i et unikt medium, Internett. Denne integrasjonsprosessen er et resultat av to revolusjonerende teknikker, digitalisering av alle media og bredbåndsoverføring gjennom kabel og luft. Internett åpner muligheten for interaktive kommunikasjon. I tillegg er Internett basert på digital koding, noe som gjør standardisering av innhold og transformasjon av linear tekst i hyperlink, lettere. 

Disse to egenskaper muliggjør informasjonprosessering, for eksempel ved hjelp av søkemotorer. Gitt disse tekniske kjennetegn, forvandler Internett mønstrene for informasjontrafikk. Mens de tradisjonelle media (radio, TV) var basert på distribusjon av informasjon fra et senter som er informasjonskilde til lokale enheter, muliggjør Internett nye trafikk mønstre som konsultasjon (informasjonseleksjon fra lokale enheter sendt til et senter som er informasjonskilde), registrering (sentralisert informasjonsinnsamling fra lokale enheter som er informasjonskilde), og samtale (utveksling av informasjon mellom to eller flere lokale enheter som bruker et felles medium). Internett kombinerer disse fire kommunikasjonmønstrene og tillater flere desentraliserte former for kommunikasjon. 

Digitale kommunikasjonsnettverk er preget av fire egenskaper (affordances) som transformerer våre kommunikasjonpraksiser på en radikal måte. Den første er persistence det faktumet at digitale informasjon lar seg lagre og arkivere. Alle former for digitale kommunikasjoner vil dermed kunne vedvære utover kommunikasjonøyeblikket. Den andre, replicability, er knyttet til digitale koders evne til å bli replisert og kopiert på en lettvint og ikke kostbar måte. Den tredje, scalability, betyr at informasjon i digitale nettverk kan ha ulike grader av synlighet – fra å være mellom to personer til å bli massekommunikasjon. Den siste, searchability, referer til digitale informasjons søkbarhet gjennom automatiske søkeverktøy. 

Wikileaks har utnyttet maksimalt disse egenskapene, det som gjør det nesten umulig å beholde digitale informasjon hemmelig. I tillegg ved å bygge på nettverks tilpasningsevner (fleksibilitet og desentralisering) er det umulig å stoppe Wikileaks som repliserer seg selv i mange speiler over Internett. 

Ved å eksemplifisere informasjonssamfunnets logikk, peker Wikileaks på hvordan våre kommunikasjonvilkår har endret seg. I en digital verden har vi i mindre grad kontroll over våre ytringer. Alt som kommuniseres digitalt kan repliseres, kopieres, dupliseres og publiseres videre. Samtidig som autentisiteten av det som publiseres ikke kan tas for gitt. Digitale informasjon kan lett modifiseres og når kommunikasjonen foregår under risiko av å bli offentliggjort kan vi reise spørsmålstegnet over dens autentisitet. Til slutt bidrar digitale kommunikasjonsnettverk til å innskrenke vår privacy. En større andel av våre ytringer må oppfattes som offentlige og en større del av vår identitet og personlighet blir utsatt for offentliggjøring. Med den nye informasjonregime må alt som kommuniseres digitalt kunne tåle offentlighetens lys.