Ungdommer er i større grad enn resten av Internett brukere motivert for å være på Facebook av sosiale og selv ekspressive (narsissistiske) grunner. Hvorvidt dette er aldersbestemt (en fase i livet) eller gjenspeiler en kulturell endring knyttet til sosiale medier er for tidlig for å si.
Hvis vi sammenlikner ungdommer og resten av sosiale medier brukere når det gjelder hvilke grunner som nevnes for å være på Facebook (figuren under), ser man at de relative største forskjellene finnes på følgende grunner: «Fordi jeg ikke klarer å la være», «For å slå i hjel tid» og «For ikke å føle meg utenfor».
Hvis vi sammenlikner ungdommer og resten av sosiale medier brukere når det gjelder hvilke grunner som nevnes for å være på Facebook (figuren under), ser man at de relative største forskjellene finnes på følgende grunner: «Fordi jeg ikke klarer å la være», «For å slå i hjel tid» og «For ikke å føle meg utenfor».
Faktoranalysen er en statistikk verktøy som gjør det mulig å gruppere ulike begrunnelser i typer som hører sammen ut fra måten respondenter svare på et spørsmålbatteri. Resultatet av en slik analyse gir grunnlag for å skille mellom fire motivasjontyper( neste figur).
Figuren plasserer Facebook-brukere langs fire motivasjontyper:
- Instrumentelle og samfunnsorienterte motivasjoner som referer til begrunnelser hvor motivasjoner for å bruke Facebook er knyttet til konkrete mål relatert til arbeid, informasjon eller samfunnsspørsmål;
- Sosiale motivasjoner hvor hensikt er å opprettholde sosiale kontakter med venner, familie, og bekjente;
- Narsissistiske motivasjoner som er knyttet til brukerens selvbilde og selvpresentasjon i forhold til andre. Denne typen motivasjon er også knyttet til avhengighet (ikke klare å la være) som begrunnelse for å bruke Facebook.
- Kontaktsøkende motivasjoner hvor hensikten er å møte nye mennesker.
De sosiale og narsissistiske motiver er mer utbredt blant ungdommer enn blant resten av befolkningen. For ungdommer virker det som motivasjon for å være på Facebook er i større grad enn for resten av befolkning knyttet til å opprettholde sosiale bånd og til å opprettholde eget selvbilde.