Wikileaks eksemplifiserer informasjonssamfunnets virkemåte. Kommunikasjon gjennom digitale nettverk er preget av flere egenskaper (Persistence, Replicability, Scalability, Searchability) som endrer kommunikasjonvilkår og som reiser nye problemstillinger knyttet til kontroll, autentisitet og privacy. Våre kommunikasjonpraksiser vil dermed tilpasse seg den nye informasjonregime.
I nettverksamfunnet har telekommunikasjon, datakommunikasjon og massekommunikasjon blitt integrert i et unikt medium, Internett. Denne integrasjonsprosessen er et resultat av to revolusjonerende teknikker, digitalisering av alle media og bredbåndsoverføring gjennom kabel og luft. Internett åpner muligheten for interaktive kommunikasjon. I tillegg er Internett basert på digital koding, noe som gjør standardisering av innhold og transformasjon av linear tekst i hyperlink, lettere.
Disse to egenskaper muliggjør informasjonprosessering, for eksempel ved hjelp av søkemotorer. Gitt disse tekniske kjennetegn, forvandler Internett mønstrene for informasjontrafikk. Mens de tradisjonelle media (radio, TV) var basert på distribusjon av informasjon fra et senter som er informasjonskilde til lokale enheter, muliggjør Internett nye trafikk mønstre som konsultasjon (informasjonseleksjon fra lokale enheter sendt til et senter som er informasjonskilde), registrering (sentralisert informasjonsinnsamling fra lokale enheter som er informasjonskilde), og samtale (utveksling av informasjon mellom to eller flere lokale enheter som bruker et felles medium). Internett kombinerer disse fire kommunikasjonmønstrene og tillater flere desentraliserte former for kommunikasjon.
Digitale kommunikasjonsnettverk er preget av fire egenskaper (affordances) som transformerer våre kommunikasjonpraksiser på en radikal måte. Den første er persistence det faktumet at digitale informasjon lar seg lagre og arkivere. Alle former for digitale kommunikasjoner vil dermed kunne vedvære utover kommunikasjonøyeblikket. Den andre, replicability, er knyttet til digitale koders evne til å bli replisert og kopiert på en lettvint og ikke kostbar måte. Den tredje, scalability, betyr at informasjon i digitale nettverk kan ha ulike grader av synlighet – fra å være mellom to personer til å bli massekommunikasjon. Den siste, searchability, referer til digitale informasjons søkbarhet gjennom automatiske søkeverktøy.
Wikileaks har utnyttet maksimalt disse egenskapene, det som gjør det nesten umulig å beholde digitale informasjon hemmelig. I tillegg ved å bygge på nettverks tilpasningsevner (fleksibilitet og desentralisering) er det umulig å stoppe Wikileaks som repliserer seg selv i mange speiler over Internett.
Ved å eksemplifisere informasjonssamfunnets logikk, peker Wikileaks på hvordan våre kommunikasjonvilkår har endret seg. I en digital verden har vi i mindre grad kontroll over våre ytringer. Alt som kommuniseres digitalt kan repliseres, kopieres, dupliseres og publiseres videre. Samtidig som autentisiteten av det som publiseres ikke kan tas for gitt. Digitale informasjon kan lett modifiseres og når kommunikasjonen foregår under risiko av å bli offentliggjort kan vi reise spørsmålstegnet over dens autentisitet. Til slutt bidrar digitale kommunikasjonsnettverk til å innskrenke vår privacy. En større andel av våre ytringer må oppfattes som offentlige og en større del av vår identitet og personlighet blir utsatt for offentliggjøring. Med den nye informasjonregime må alt som kommuniseres digitalt kunne tåle offentlighetens lys.
